Handikapp skal ikke føre til forskjellsbehandling

I Norge er det ulovlig å forskjellsbehandle folk basert på hudfarge, seksuell preferanse, kjønn og annet. Likevel vet man at dette foregår, i det skjulte. Ofte er det ikke å enkelt å oppdage ettersom den potensielle arbeidsgiver kan komme oppgi andre grunner til at vedkommende ikke ble ansatt. I forhold til handel, kjøp av varer og tjenester og vanlig ferdsel i nærmiljøet og ute i verden, er det enda vanskeligere å påpeke eller bevise forskjellsbehandling. Hva er forskjellsbehandling og hva er rett og slett tankeløshet eller at man ikke har varen eller lignende?

Handikapp skal ikke føre til forskjellsbehandling

En «forståelig» forskjellsbehandling

Jeg har tatt opp forskjellsbehandling i forhold til seksualitet og lignende før, men på mange måter er dette en synlig forskjellsbehandling. Hvis en butikk nekter å selge varer til en som er homofil, er dette et bevist valg. Den homofile har fysisk tilgang til lokalet og stiller, utad, likt som alle andre. Dette stiller seg litt annerledes når det kommer til mennesker med forskjellige handikapp. En person som sitter i rullestol vil møte fysiske hindringer i form av trapper, trange gater eller små lokaler. En som er blind vil ha problemer med å finne frem til varene og finne rett priser. De vil trenge støtte og hjelp inne i butikken for å finne rett vare hvis ikke butikken er godt tilrettelagt. Listen fortsetter, men i mange tilfeller kan handelsstanden, restauranter og andre steder «skjule» seg bak gamle bygg, lite personell og annet som ikke har noe med individets holdning til handikappede.

Demonstrasjoner

Hva kan man gjøre?

Å bekjempe forskjellsbehandling er utfordrende. Det krever energi, energi og tid, som vi ikke har for mye av i utgangspunktet. Jeg, som de fleste andre, elsker å slappe av etter jobb. Jeg slenger beina i sofaen, finner frem nettbrett og logger meg inn på Poki.no, Chess.com eller Pokerstarscasino.com.  Så går tiden. Skal jeg og andre gjøre noe med forskjellsbehandling og problemer i samfunnet, må vi også være villig å sette av tid og gjøre en ekstra innsats. Det handler også om å tørre å ta et tak. Ansatte i butikker, restauranter og andre steder må få opplæring i hvordan de på en god og respektfull måte kan ta hensyn til og hjelpe personer som trenger litt ekstra støtte.  De må ha utstyret i orden og lett tilgjengelig, slik som ramper, informasjon på blindeskrift og annet som kan gjøre opplevelsen bedre. Problemet er at dette koster penger og krever en konsentrert innsats. Dette betyr at handelsstanden må få press på seg. Derfor må kundene, alle kunder, også forhøre seg om hvordan de behandler personer med utfordringer. Du som kunde kan også følge med på hvordan de ansatte behandler personer med handikapp.

Demonstrasjoner

Det vanligste virkemiddelet for å skape endringer i samfunnet i dag er å gå i demonstrasjonstog. Dette er en måte å vise resten av samfunnet at mange støtter saken og ønsket om endring. Tanken er at en folkemengde vil vise politiker og handelsstanden at behovet for endring har bred støtte i befolkningen. Politikerne trenger folk stemmer, så hvis mange nok engasjerer seg vil de foreslå lovendringer. Handelsstanden er avhengig av kunder som er villig til å bruke penger i butikken, i restauranten eller hvor et nå enn er. Hvis kundene uteblir fordi de er misfornøyd og ikke minst, at de uttrykker denne misnøyen, vil dette tvinge frem endringer.

Gå en mil i mine sko

«Gå en mil i mine sko»

Vi mennesker er kanskje flinke til å lytte til hva andre sier, men det kan være vanskelig å bli emosjonelt engasjert. Mange av problemstillingene føles fjernt fra vår virkelighet og vi tenker at dette ikke er så farlig. Derfor er det veldig viktig at folk får prøve i praksis hvordan hverdagen fortoner seg for en person som har et handikapp. Ikke bare se hvordan andre strever, men selv bli nødt til å forholde seg til den virkeligheten som så mange handikappede sliter med daglig. Handikapforbundet og andre organisasjoner har gjennomført flere prosjekter: «gå en mil i mine sko». Her handler det rett og slett om at ledere, politikere, servitører, ja, personer fra alle yrker og alle samfunnslag får muligheten til å prøve hvordan ting oppleves når man sitter i rullestol, er blind eller har andre utfordringer i hverdagen. En fortauskant virker helt ufarlig hvis man kan bruke begge beina. Sitter du i rullestol, kan denne fortauskanten være nok til at du ikke klarer å komme deg rundt i byen. En vanlig dag ute på byen kan derfor være et mareritt for mange. Ved å plassere byplanleggere, politikere og andre med makt til å gjøre endringer i en rullestol, vil de få oppleve på kroppen hvor vanskelig slike tilsynelatende små hindre kan være. Dette er en av de meste effektive metodene å få folk til å endre mening og få flere til å bekjempe forskjellsbehandling. Så vi får håpe at det blir flere slike prosjekter i fremtiden.