Mestringsfølelse i teamet

Det er viktig for oss mennesker å føle mestring, og i et team gjelder det samme. Et team som sliter med en eller flere ting, vil etter hvert bare bli enda dårligere. Hvor årsaken ligger, eller hva som er problemet, varierer jo fra team til team. Men personlig tror jeg ofte at de teamene som sliter, har en leder som ikke vil slippe taket. Har man en teamleder som bestemmer og kontrollerer alt, er det ikke lenger noe team. Teamleder skal bruke teamet sitt på best mulige måte.

Sosialt, men læring og kompetanseheving

Når jeg ser tilbake på teamsamlingen ute med teamet mitt, var det nok mange andre enn meg som ble overrasket. Jeg tenker på hvor raskt en del ting falt på plass, hvilken tanker jeg og mange andre hadde gjort seg på forhånd som ikke ble i nærheten av hva vi trodde. Men jeg tenker at dette handler også om respekt, anerkjennelse og tillit, jeg tenker at man skal ikke undervurdere noen mennesker. Hva dem viser på en arena, kan være noe helt annet på en annen arena eller setting. Ved å la dem vise seg frem, åpnes det muligheter for det samme på jobben. Det er dette som handler om å kjenne sine ansatte, man blir ikke kjent med en medarbeidersamtale en gang i året.

Alt henger sammen

Hva som er årsaken til at folk er som dem er, enten privat eller i jobbsammenheng er ganske komplekst. Som leder i en bedrift skal man ikke vite alt om alle, men man må kjenne sine ansatte så godt som det er mulig. Balansen her er ikke lett, og det er jo veldig individuelt hva hver enkelt ønsker å vise frem også. Alle velger jo hvilken sider man vil vise av seg selv, vi har alle egne personligheter og personlig kompetanse.

Metaforene lurer oss

Dette er ikke noe negativt ment, men noe av poenget med å bruke metaforer. Det kan være inngrodde rutiner og gamle problemer, som ofte ligger til grunn for forhold som ikke er ønsket. Jeg tror samtalene vi hadde rundt bålet om kvelden, var verdt mer enn tusen medarbeidersamtaler eller hotellopphold. Alkohol var ikke forbudt, men det var med måte og ingen som drakk seg fulle. Slikt kan ofte ende med enda mer problemer, det er det nok av eksempler på.

Oppgavefokus, ikke problemfokus

Under hele samlingen var det fokus på oppgaver, ikke noe snakk om problemer på arbeidsplassen. Vi var ute for å kose oss, men også ha et program. Det var 3 overnattingsmuligheter, hytte, telt og lavvo. Hytta var leid i tilfelle noen ønsket å ligge litt mer bekvemt, eller for den saks skyld om noen skulle bli syke. Det at samtlige valgte telt og lavvo, var noe som overrasket meg men du verden så positivt. Her måtte alle ta sin turn som fyringsvakt, og det var soveposer og liggeunderlag som seng.

Oppgavefokus, ikke problemfokus

Ikke noe negativt

Når søndag ettermiddag kom, var det tid for hjemreise. Det var ikke et surt ansikt å se, og de virket alle sammen som en gjeng på skoletur i niende klasse. Det eneste som kom frem som negativt, var som de sa at de gjerne skulle vært ute et døgn til. Dette viser hvor feil man kan ta av mennesker, men jobben var jo bare akkurat startet. Nå skulle opplevelsene og erfaringene, omsettes til det daglige på arbeidsplassen.